Facebook LinkedIn E-mail RSS

Tvangsmedisinering i psykiatri / behandlingsform iblandt ydmykende…

Published on 01/08/2012, by

Mot en stemme har utvalget (Paulsrudutvalget..) anbefalt å fortsette med tvangsmedisinering i regi av psykiatere og psykologer, så lenge farevilkåret og behandlingsvilkåret (fare for seg selv eller andre) og AT det kan bli bedre av medisinering – er oppfyllt. Mange hissige reaksjoner på dette kan leses på Morgenbladet.no. Her kommer et sammendrag om Pillomani, Faglig Overgrep (institusjoner/ knust menneskeverd) og påminnelse om Psykofarmaskandalen i full rulle i USA. I slekt med Norges adhd “kjør”.

Ida Jackson skrev i Morgenbladet 22 juli 2011 om innleggelser og diverse fornedrende opplevelser innen psykiatrien, -og hun understreker hvor lett og hvor fort hun blir satt på antipsykotiske midler på blåresept. Hun har fire ulike diagnoser -avhengig av hvilken del av behandlingsapparatet hun spør… Hun skriver jo ikke dette “varsko” som fagperson men har selvsagt mye å bidra med, som gjelder hennes liv og ikke-liv.(!)

Hun svarer en annen som etterlyser noen med positive opplevelser med tvang – at hun har bare to kategorier opplevelser og den ene er “Ikke ille”, den andre er “Helt for jævlig”.

Hva er spes.med tvangen som var forjævlig? Hun ble lagt inn på Østlandet, frivillig, var dårlig, og det sto noe med Tvang i hennes papirer (desverre)…som videre forløp seg slik at hun ble mottatt av to digre aper av noen Securitas-vakter som kropppsvisiterte henne uten spm.

Hun ba om en kvinnelig sykepleier pga overgrep i barneårene (overfallsvoldtekt) så menn med “bad manners” eller intime hensikter er ikke på øverste hylle.. De (apene) så på henne som om hun snakket “gibberish” , tok et godt politigrep og rev av klærne. Ida sluttet å være menneske og ble en vanskelig psykiatrisk pasient. Over natta.  Omsider mulig å snakkke med psykiater ble det  bare værre for han var sikker på at hun for med løgn. Hun skrev på en bok på den tiden, og timen sluttet med at hun skrek ut alle navnene på redaktørene i Aschehoug forlag og forlangte han skulle ringe og høre, – om hun faktisk fantes som levende forfatter.  I journalen hennes sto det av dette: “pas. er aggressiv og truende”.  Hun ble til nød overført til sitt kjente galehus i Oslo, og de opphevet tvangsvedtaket…

Den “ikke ille” behandlingen – hva er brukbart ,med den? Jo at terapeuten eller psykologen er en du kjenner og stoler på og , som du tåler at sier “jeg kan ikke slippe deg hjem slik, Ida”, som er en overkjørsel med omsorg og empati i, som den syke greier å svelge. Hun forstår da at manglende søvn i mer enn fire døgn og usammenhengende tanker må ha hjelp.

Hun opplever også at vestkantsykehuset i Oslo hadde pleiere som snakket normalt til henne og ikke hadde nesten tau på henne eller fulgte med helt inn på do..

Det er viktig og bli sett og respektert. Det er ikke oppbyggende å bli kastet omkring, kledd av med makt og så f.eks. bli satt på medisin du ikke stoler på at er det rette grep.  Ida nevner en Masteroppgave  med navn “Helsehjelp med tvang: Ei kvalitativ studie av norske vedtaksdokument” som er skrevet av Solrun Hauglum.

Istedenfor å se på hvor mange tvangsinnlagte som er hos hvem, har hun sett på hvordan leger og sykepleiere FORMULERER SEG når de tvangsbehandler noen.

Språket i tvangsvedtaket speiler ansattes holdning til pasienten. Hun har masse eksempler på setninger og grep som er gode vedtak ifh til pasienten, men også masse enstavelsesord som er umulig å lese men som betyr: pasienten er ikke-eksisterende, språket er passivt og behandleren fraskriver seg ansvar…

Ida er innlagt på flere sykehus hvor hun er behandlet godt, som et menneske men dog også andre institusjoner som behandler psyko-pasienter nedverdigende.. hun tar også med at det blir værre om du ikke snakker norsk helt korrekt…. (har de behov for å ydmyke?)

Hun har sittet hele natten på legevakten med bestevenninnen sin, som har gitt bort dyrene sine og spart på Rohypnol i 6mnd og forsøkt å hoppe ut av vinduet i jobb-bygget… Ida vil sitte PÅ henne til galehuset kan ta over. Men venninnen er litt sleip; hun har dyre jeans, moderne hår, sminke og glam-effekter så når legen kommer blir de sendt ut i verden uten hjelp.

Neste gang skal jeg skamklippe henne og tegne noe i fjeset, tenker Ida, for venninnen hennes er alvorlig suicidal men har vestkkant språk og utseende……….

IDAS SPRÅK har derimot beskyttet henne til en viss grad mot tvangsmedisinering..(!) Her kommer vi inn på medisin;

TVANGSMEDISINERING – Antipsykotia

“Klokka er åtte og sykepleier med medisinansvar kommer med nye piller de har bestemt at jeg skal ta. Jeg er fortsatt bakfull av gårsdagens pille så jeg rister på hodet når hun kommer med saftglasset.” Hun sier at hun ble vanvittig sløv av dem, hun har ikke greid å lese eller gjøre neo som helst kanskje.. Og sier at bokstaven renner nedover arket, det er fælt.

“Det går bra” sier sykepleieren og en medpasient misforstår og håper hun også kan slippe. “Det kommer ikke på tale.”

Marcia Angells har et superviktig essay om psykiatri i The New York Review of Books som strekker seg over 2 nummer!Angell er tidligere redaktør av New England Journal of Medicin og henter argumenter fra  “The Emperors New Drugs” av Irving Kirsch. Boken er en gjennomgang av et enormt antall studier av antidepressiva.

Kirsch har klart å hente ut de ikke publiserte undersøkelsene som legemiddelfirmaene har måttet levere til det amerikanske medisin og mattilsynet, og funnet at storparten av studiene har negativt resultat og aldri sett dagens lys.

På mange av dem er det en marginal forskjell fra placebo. Effekten er så liten at den er klinisk meningsløs.

Maria Angell ser nøyere på den vitenskapelige metoden som forklarer hvordan psykiske sykdommer oppstår. Ida selv er blitt forklart at hun er PSYKOTISK fordi hjernen produserer for mye dopamin… Følgelig vil psykiateren at hun skal ta Dopaminhemmende stoff, mest kjent som Antipsykotisk Medisin.  Dette basert på forklaring som sier at antipsykotisk medisin bidrar til lavere dopaminproduksjon hos pasientene. Maria Angell sammenligner logikken med å si at Feber kommer av at du ikke har Paracet…

Men å stå på Dopaminhemmende lenge fører til at hjernen øker dopaminproduksjonen i tillegg til andre bivirkninger… Hvilket betyr at hvis jeg hører på legen så kan Ida potensielt skade seg. (Jada også alle fornuftige hjelpende medisiern har oftest bivirkninger..)  Poenget er at hvis man skal holdes på tvang må noen dokumentere at det har en positiv funksjon.

Det er veldig tynnt grunnlag i forskningen som kan si at det faktisk hjelper. Her må jeg legge til at psykiatrien kanskje primært – for det meste- behandler symptomer, altså det sekundære eller tertiære, ikke selve årsaken. Diagnosene er og en ettervirkning eller en profil, som da behanfdles med medikamenter, istedetfor at (evt.,/ oftere/ i større grad) det er bedre  å ta tak i årsak…

Psykiatriens symptombehandling kan dempe problemet eller følelsene men aldri annet enn sekundære fenomener. Med ditto bivirkninger -og for mange; noen nedturer etter medisinbruk som skaper avhengighet eller ennå mer “rullator-behov”.

(!) At antidepressiva kan forebygge selvmord er en god ting men det forebygger ikke årsaken, reparerer ikke uroen.. Har man f eks vært utsatt for grove overgrep kan hjernen spalte opp personligheten i to eller flere for å beskytte oss selv mot de vonde følelsene. Dissosiativ identitetsforstyrrelse  er en slik adferd. Det kan være et bedre grep å behandle trauma..

En tidligere legemiddeldirektør John Virapen er den første som har skrevet en bok om legemiddelselskapers måte å gå frem på. Dødelige bivirkninger, som boken heter oversatt, forteller at ingen medikamenter i psykiatrien noen hang har kurert en psykiatrisk lidelse… Han innrømmer også at de selv vet at industrien psykofarma er bygget på ekstremt tynnt vitenskapelig grunnlag.

Her må legges til at det selvsagt er noe som er riktig og viktig men det er jo en skandale for mange millioner liv all medisinering som da er feil…

Tilbake til Ida som spør ” Hva skjer neste gang jeg blir dårlig, trenger hjelp, men nekter å ta antipsykotisk medisin?”.

Hun blir vel møtte med at hun mangler “samtykkekompetanse” og ikke vet hva som er best for henne tross svært belest.

Uansett skal hun heretter passe på å bo i riktig område av Oslo som gjør at det psykiatriske sykehuset er det med MINST overgrep, uavhengig om de har rett til tvang eller ikke…  Ja eller nei til tvang er fjernt fra de reelle utfordringene, sier Ida.

Det er ikke spørsmål om vi skal la folk ta livet av seg isteden men det er OM store deler av tvangsbehandlingen kan kalles behandling!

Kommentar: 

Vi kan også se at Norge og USA spesielt har Overdramatisert mye ADHD diagnostisering og overforbruk av medisin. Ritalin er et amfetamin-stoff som endrer egen evne til å “geare opp” eller roe ned. Hvis det bare er for å roe barna er det ikke bra. Matendring kan gjøre susen og Eichfelt har funnet at melkeprotein og hvete skaper mye av den adhd- adferden. Likeså kan mat endre Psykisk tilstand forøvrig (psykisk syke av nesten alle slag..) Følg med i kommende artikler om Funksjonsmedisin- Ortomolekylær- A BIG Change.

Se artikkel om ADHD i Aftenp.Søndag 4.9.11 / “Amerikanske ADHD tilstander“. Og Morgenbladets ADHD Bakrus 2-8 sept.(!)

Kontakt meg for spm på tlf.  4826 9956  (9-11) eller mail til annina@addictsandhabits.com

Home Addicts & Habits Tvangsmedisinering i psykiatri / behandlingsform iblandt ydmykende…
credit
© 2012 - Addicts & Habits. All rights reserved.