Facebook LinkedIn E-mail RSS

Kvinner tar piller i skjul – ofte er alt på stell utad

Published on 23/01/2014, by

 

“Tar piller i skjul”  skriver Tara Frisk nr 6 – 2013

Er du bekymret for at du tar mer piller enn du burde? Kvinner over 40 er de hyppigste brukerne av piller mot angst, smerter og søvnproblemer. Mange er ikke klar over faren for å bli avhengige.

-skrevet for Tara av  Anne-Karine Strøm

Du har kanskje opplevd en krise i livet som gjorde at du fikk forskrevet medikamenter av legen din. Da krisen var over, var det plutselig ikke så lett å slutte med pillene.

Dersom du fortsetter å ta piller fordi du tror at plagene dine vil komme tilbake om du ikke tar dem, er det grunn til å være på vakt, mener psykiatere, leger og forskere.

Den ferske undersøkelsen HUNT 2 som er koblet opp mot Reseptregisteret, viser for- bruk av såkalte B-preparater, det vil si medisiner mot angst, smerter og søvnproblemer.

Der kommer det frem at kvinner i 40- og 50-årene er de største brukerne, med anslagsvis 70 prosent av det totale forbruket.

– Ofte forekommer pilleavhengighet hos kvinner som ellers er sosialt velutrustet og velfungerende.

Mange er ikke engang klar over at de har utviklet avhengighet. Som oftest blir disse medikamentene i utgangspunktet gitt fordi man befinner seg i krise- situasjoner som er vanskelige å mestre. Det kan for eksempel være i forbindelse med samlivsbrudd, konflikter eller tap hvor man går til lege for å få hjelp mot uro, depresjon eller søvnvansker.

For å klare å fungere, har man behov for tabletter som har en dempende effekt på vanskelige følelser. I begynnelsen kan de ha god effekt, men enkelte fortsetter med tablettene når krisen er over, fordi pillene har blitt en mestringsstrategi, sier avde- lingssjef og psykologspesialist Cecilie Skule ved avdeling for voksenpsykiatri på DPS Vinderen.

At kvinner oftere tyr til piller enn menn, kan bunne i mange årsaker. Pillene kan bli en trøst og hjelp som får en gjennom vanskelige livsfaser, og kan fungere som en buffer til å takle dagliglivets utfordringer, mener hun.

 

For Linn (48) startet pilleavhengigheten med at hun ble rammet av en trafikkulykke.

– Pillebruket startet etter at jeg ble utsatt for en trafikkulykke for 10 år siden. I ett år lå jeg mer eller mindre på sykehus på grunn av store skader i rygg, nakke og hode, og jeg var gjennom flere operasjoner. Da jeg var ferdigbehandlet, ble jeg erklært 50 prosent varig ufør på grunn av skadene. Jeg fikk fortsette i jobben min i halv stilling, og ville heller ty til medisiner for å klare det. I begynnelsen trengte jeg bare smertestillende og muskelavslappende på dager som var ekstra ille. Det gjorde at jeg klarte å fungere, sier hun.

Etter som tiden gikk, økte Linn pilleforbruket. Selv på dager da hun ikke kjente smerter, hendte det at hun tok tabletter fore- byggende. De gangene hun var tom for medisiner, fikk hun panikk. Derfor ble det til at hun alltid sørget for å ha piller.

– Selv ikke da jeg begynte å kjenne angst og fikk problemer med å sove, og fikk medisiner mot disse symptomene også, tenkte jeg på at det kunne innebære fare. Riktignok hendte det at jeg kunne kjenne meg sløv og uopplagt. Men det viktigste var at jeg fikset jobben min og rollen som småbarnsmor. På dårlige dager, det vil si om jeg hadde tatt for mye piller, skyldte jeg på de kroniske plagene etter ulykken. Da fikk jeg jobbe fra hjemmekontoret mitt, sier Linn.

Det var mannen hennes som til slutt satte foten ned.

En dag Linn kom hjem fra jobben, hadde han endevendt medisinskapet og skuffer. Da de hadde fått datteren i seng for kvelden, ville han ha et alvorsord. Han konfronterte Linn med det han lenge hadde hatt mistanke om. At hun var pilleavhengig.

– Han forlangte at jeg tok noen grep, både for min egen skyld og for hans – og ikke minst for datteren vår. På tro og ære lovte jeg å trappe ned. Men det var lettere sagt enn gjort. De dagene jeg lot være å ta tabletter, hadde jeg det så ille at det ikke var til å holde ut. Derfor ble det til at jeg fortsatte som før.. bare på en snedigere måte. Jeg følte meg riktignok skamfull og fungerte stadig dårligere i jobben. Ekteskapet begynte å skrante og livet var i ferd med å rakne, sier hun.

Det gikk til slutt så langt at mannen ba om separasjon, og om å få omsorgen for datteren deres. Han mente at Linn ikke ville klare å ta seg av henne på grunn av pilleavhengigheten. Dette var han villig til å gå til rettssak for å få.

– Jeg ble fra meg av fortvilelse. Trusselen om å miste datteren min var det som skulle til for å våkne opp. Jeg tok umiddelbart kontakt med fastlegen min, og sammen la vi opp en nedtrappingsplan. Deretter fulgte noen beintøffe måneder med abstinenser, med sug etter piller og tilbakefall av symptomer som angst, smerter og søvnløshet. Men jeg var fast bestemt på å klare det, og fikk heldigvis god hjelp.

Etter ca. et halvt år var jeg pillefri.

I dag holder Linn smertene i sjakk med å trene, og hun har også begynt med yoga og akupunktur, som har en god effekt. Når hun må bruke smertestillende holder hun seg til Paracet eller Ibux, i stedet for de sterke medisinene hun tok før.

– Det føles som om jeg har kommet ut av en tåke, sier Linn, som av hensyn til sin tenåringsdatter ikke ønsker å fremstå med sitt rette navn.

Cecilie Skule erfarer at bruken av B-preparater hos kvinner også kan være relatert til livsfaseendringer. Barna har kanskje forlatt redet, det er konflikter i arbeidssituasjonen eller i samlivet – og noen har kanskje syke og gamle foreldre de må ta seg av. Så kan pillene bli en trøst og lindring fra søvnproblemer, tunge tanker og plager.

Tidligere overlege ved Blå Kors Senter, Hans Olav Fekjær, er en anerkjent fagperson på temaet rusavhengighet. Han hevder at det ikke finnes skarpe skiller for når pillene går fra å være akutt lindring i krisesituasjoner, til en varig løsning og avhengighet. Varsellampene bør imidlertid lyse når pillene blir brukt til noe annet enn sykdom, eller en medisinsk begrunnelse.
– I motsetning til stoffmisbrukere, som vil oppnå en rus ved å ta piller, er medikamentavhengighet som oftest stillferdig, skambelagt og usynlig.

Tablettbruk er lettere å skjule enn rusmisbruk. Tabletter lukter ikke, tar liten plass og kan tas med og brukes over alt. Mange har hatt et langvarig misbruk før de ser det som et problem de trenger hjelp for, hevder Fekjær.

Men hvorfor er kvinner mer utsatt enn menn? Hans Olav Fekjær forklarer at noen av de psykiske lidelsene som behandles med denne typen legemidler, er mest utbredt blant kvinner. Et annet moment kan være at menn heller bruker alkohol for å takle sine problemer, mens det fremdeles er mer tabu hos kvinner.

Isteden tyr de altså til piller, som er lettere å skjule. Kvinner er også mer plaget av diffuse smerter, søvnproblemer, fibromyalgi, muskel- og skjelettlidelser, noe som gjør at piller kan bli en løsning.

SERAF (Senter for rus- og avhengighetsproblematikk) har avdekket at cirka 250 000 mennesker i Norge er regelmessige brukere av legemidler mot psykiske plager som angst og uro, søvnproblemer og kroniske smerter.
Data fra Reseptregisteret ved Folkehelseinstituttet gjør det mulig å følge legemiddelforbruket over tid. Siden januar i år har man dessuten innført et elektronisk system på reseptbelagte medisiner, som på sikt vil gi lettere oversikt på forbruk. Nå etterlyses flere studier på legemiddelavhengighets hos kvinner.
– Psykososialt og medisinsk er dette et underrapportert fenomen. Det vil si at man ikke har gjort studier på hvorfor nettopp denne gruppen av befolkningen er de største forbrukerne. Derfor er det all grunn til å bruke ressurser fremover for å kunne kartlegge årsakssammenhengen, sier Erik Bull Hval ved SIRIUS, Statens Institutt for Rusmiddelforskning.

Vanedannende medikamenter deles inn i to grupper: Gruppe A og gruppe B.
  • Preparater som går under gruppe A benyttes for narkotika, og forskrives på en autorisert blankett.
  • B-preparater er andre vanedannende legemidler som skrives ut på en vanlig reseptblankett, men kan bare ekspederes én gang.
  • Fra 1. februar 2012 ble det innført ”promillegrense” for en rekke narkotiske stoffer og legemidler med ruspotensial, deriblant B-preparater.
  • Norge er det første landet i verden med straffbarhetsgrense og straffeutmålingsgrense for andre rusmidler enn alkohol i trafikken*.

Herfra er faktarubrikkene gjengitt som brødtekst uavhengig av Frisk (av Addicts & Habits AS, neste del 6.2)

Anonyme Narkomane er gruppe for selvhjelp 905 29 359 (AKAN programmene oftest rettet mot alkohol-rus- og spill men kan tilby opplegg med fokus på legemidler). Psykisk helsevern i det offentlige kan forsøkes (prioriteres opp..). Se mer på: incognito-klinikk.no, vangseter.no, alfa-behandling.no, rustelefonen.no, akan.no, se helsenytt.no (vanedannende medikamenter), sinnetshelse.no, og denne siden 6.2 med henvising til nye lokaler og grupper i februar.) Selvhjelpsgrupper vil og bli sentralt her.

*)Se neste artikkel på A&H.  Bilkjøring i rus kan gjelde deg og dine;  liste over de mest brukte medikamenter og fare for misbruk.

http://tara.no/article/175697-symptomer-pa-pilleavhengighet (Incognito Klinikk)

(Mail: aninaboel@outlook.com eller ring 9-11 4826 9956 , Eller søk de ovennenvte)

Home Addicts & Habits Kvinner tar piller i skjul – ofte er alt på stell utad
credit
© 2012 - Addicts & Habits. All rights reserved.