Facebook LinkedIn E-mail RSS

Hjerne, miljø og self esteem…

Published on 13/12/2012, by

...
Kanskje vi skal TA PÅ ALVOR hvilken dopamin-dusj det er å mestre noe vi ønsker å meste (og dr…. i hva andre sier og ikke bli avhengig av at alle ser og skryter) ? Les denne blandingen av tre fire forskeres oppdagelser om ros, tilbakemelding, avhengighet av andres beundring (tv for enhver pris..) kanskje ikke alltid “jeg er best”..

Self Esteem – nye overraskelser over hva som bygger oss opp, og ikke…

Hentet fra hhv PsychologyToday,WashingtonPost og Aftenposten/ dvs.4 ulike forskere

Psychology Today February 2012 har en flott men håpløst tekstet artikkel om Self Esteem som hander om at det ikke er som vi lenge har trodd…

Lenge trodd – er i korte trekk jfr kilden – at vi fra 80-tallet skulle snakke positivt om og til oss selv, Love Yourself f.eks. Vi skulle hvertfall konsentrere oss om å tenke og manipulere oss selv med “jeg er god nok” etc.

Mer typisk er “Jeg er en vinner” og dette skulle lede til suksess, at troen på oss selv økte. Selv-respekt. Tilogmed “chanting” og mantraer kan være aktuelle for å overbevise seg selv om at vi er gode, (og mantraer er bevist at kan funke) – dog er avstand fra realiteten hos en usikker sjel, kanskje en sensitiv person, for stor til at Mindset (din mentale modell) vil tro på dette…

Det er nå¨vist at de/vi med rimelilg høy self esteem følte seg litt bedre av personlig Pep talk, og det kræsjer jo ikke så grasat med tankemønstre eller vurderinger som vi allerede har…

Crocker ved University of Michigan studerer “contingent self esteem”, selvverd som avhenger av eksterne vurderinger (andres meninger og tilbakemeldinger) og – ja- den høyner av positiv feedback men det er ikke varig og “indre”. (Kanskje en Addiction?)

Jo mer din selvverd er avhengig av vurderinger fra andre jo lettere tryner du når du feiler, du greier ikke dupp…

Jakten på denne ros og skryt kan lede til selvsabotasje, ”chasing the chimera ”… – Disse med ”contingent self esteem” skygger ofte unna situasjoner hvor de kan få en dip, de er altså reddere for å gjøre feil første gang, de minsker radius, unngår situasjoner som avslører at det er noe man ikke er trygg på “i fasaden”.. (den som intet vover…)….

Og denne ”Bra jobba” haggelen kan medføre at poden fra bunnen av blir narcissistisk, rett og slett avhengig av oppmerksomhet og synlighet (- mer enn andre – er kanskje viktig..)

Så må vi tillegge her at å ikke bli sett eller satt pris på er dog en skadelig faktor (”leftover”) samt at vi vet at de fleste har for mange ydmykende situasjoner som barn, som må balanseres opp – men kanskje ikke ”opp i skyene”…

Ungdom jakter på ego-affirming muligheter, som studenter med resultat-jag/karakter i fokus foran absolutt alt, foran mat og relasjoner og gode venner, til og med penger. Denne kollektive “Flink men like usikker” – profilen er en folkesykdom som utkrystalliserer seg i statusjakt, kanskje også redsel for å inngå dypere relasjoner, ytre styrt…

Ytre styrt og indre styrt har jeg skrevet om før, kanskje dette er en: ”Aha det kommer av Ros... at vi er ytrestyrt”? Vi mister oss selv som er kjernen i hva vi bør velge og prioritere i livet….alt må anerkjennes…

Kanskje barneoppdragelse har skiftet fra juling og ydmykelser til for mye fantastic kids som blir urealistisk sultne på å bli sett? Kanskje denne Ros-kulturen har laget (sammen med teknologisk pådriver) ”Se meg på TV eller nettet pga hva som helst”-generasjonen? B kjendiser og C kjendiser som klapper totalt sammen om de har pause i synlighet og oppstuss.

Det er ingen bevis for at self esteem har gitt bedre karriere, eller bedre forhold… , “self esteem does not affect how you turn out”… det er en bombe for de som har dyrket selvverd og vellykkethet som parameter på Power of Life.. ) En kjent forsker ved navn Baumeister (Florida State of University) som trodde fast på selvverd på 70tallet og in i 80 åra måtte ta en meta analyse på relasjon mellom self esteem og sosiale markører som suksess i skole, på jobben eller i forhold…. De fant ingen sammenheng.

Forget about sef-esteem and concentrate on self control and self discipline…” var det han sa på sin website i 2003, det rimer med artikkeln i Aftenposten 2012 om at selvdisplin betyr mer enn IQ, for å lykkes og for å ta rett besluting og rette valg. En egen greie å ta akkurat det men dog en fin sammenheng og forsterker her. Det betyr altså mer med selvdisiplin enn selvverd , det betyr mer med selvdisiplin på toppnivå enn å ha et skarpt hue (IQ),

Aftenpostens del tar vi senere det er med i boka “Thinking Fast and Slow”,det å ha god disiplin…(11 Desember 2011) .IKKE bildet!

Rufus som skrev artikkeln i ”Psyk2day” er et klasse-eksempel på en som finner nederlag og feil over en lav sko, og hun har hatt ros for hver minste ting fra hun var liten så hun lærte seg at bedømmelsen av hennes verdi og dyktighet var opptil andre. Lav selvverd kommer når du er kritisk til og stiller spørsmål til alt du gjør, du er alltid lett på tå for ikke å feile… Jonathan Brown mener at disse med lav selvverd ofte er slik ut livet….det er et faktum at du føler slik om deg selv men du kan lære strategier for hvordan gjøre det lettest likevel, for bedre å dempe negative tanker (men det hjelper ikke med oppskrytende selvsnakk eller tilsnakk..) .
Men du skal bruke mindre tid på worrying og å unngå ting, farer, eller inferior… det er samme type mennesker som er mindre flinke til å catche happy moments og feiringer. Noen blir nesten deprimerte og usikre bare av en mail ikke er besvart, (sensitiv person ..også.) og noen misforstår lett en sms som negativ eller bebreidende…. Andre tenker at de aldri kan si det rette til noen… de søker på en måte bevis for sin verdiløshet og undergraver muligheter for de lyse øyeblikk, om enn så merkelig så er det VANLIG.
DISIPLINERING av en selv til å styre unna unødig bekymring og kritikk av en selv samt kognitivt endre tankemønster er gode grep og typisk hjelpere og verktøy. Det er også positivt å velge oppgaver som pusher self esteem button. Dette er typisk Mental trening, og også mye bedre enn piller for den som måtte sneie borti den situasjonen med det fantastiske tilbudstorg vi har innen psykopharma.

Artikkelen i The Washington Post er om hvordan mange lærere i DC bekjemper denne “Good job!” -greia, til fordel for å gi studentene konstruktiv informasjon. ” That information concerns how their brains work and how their intelligence and skills develop, and it’s knowledge that should be made available to every child in the country.”

“Stanford psychologist Carol Dweck conducted the groundbreaking research showing that praise intended to raise young people’s self-esteem can seriously backfire.”

When we tell children, “You’re so smart,” we communicate the message that they’d better not take risks or make mistakes, lest they reveal that they’re not so smart after all, sier en skribent…

Mest sannsynlig er noen typer ros  (mer og mindre) angst-økende…

Dweck calls this cautious attitude the “fixed mindset,” and she’s found that it’s associated with greater anxiety and reduced achievement.

Studenter (og barn) med en riktig utviklet mindset, de tror på at deres intelligens og kunnskap kan ekspandere ved hjelp av hardt arbeid og “stayer-evne” (standhaftighet).

Students with a “growth mindset,” on the other hand, believe that intelligence can be expanded with hard work and persistence, and they view challenges as invigorating and even fun. They’re more resilient in the face of setbacks, and they do better academically.

Nå har da Dweck designet et program, kallt BRAINOLOGY som hjelper studenter å utvikle netopp Growth Mindset”, websiden sier; “Brainology makes this happen by teaching students how the brain functions, learns, and remembers, and how it changes in a physical way when we exercise it.”

Brainology shows students that they are in control of their brain and its development.

Det er en veldig viktig melding og mission som skal ha nå frem til barn og ungdom (voksne også, vi skal vel lære..) så det er ikke bare tomme ord og håp om motivasjon, det er et banebrytende funn innen neuroplastisitet, som understøtter betyding av at hjernen styrkes og endres. En gammel hund kan lære å sitte, de unge kan utvikle sin usikkerhet til nysgjerrighet, flertallet kan bli tryggere i det utfordrende landskapet vi tråkker ut i for å lykkes, også for å bli happy (uavhengig av andres evaluering:)..

“You, and your child, can learn to be smarter.”

Kontakt Annina@addictsandhabits.COM
Telefontid 9-11  4826 9956  (man-fre.:)
Home Addicts & Habits Hjerne, miljø og self esteem…
credit
© 2012 - Addicts & Habits. All rights reserved.